Jeg er så treg….

skulle jo har blogget for lenge siden, men nå synes jeg det er så kjedelig å blogge.  Inne i en litt lei periode. Så her er det litt av hvert å ta igjen. Det verste er at jeg glemmer mye av det som jeg skulle ha skrevet om. Men jeg gjør et forsøk.  

Hils fort på *Emil*!  Han fikk Kirsti i bursdag-gave av oss, men orket ikke å starte med katt igjen så den ble levert tilbake. Vi fikk den fra en omplasseringsplass i Sandefjord og hun leverte den på døra til Kirsi på bursdagen.

Han er en flott kastrert hannkatt på 2 år.  Synd hun ikke ville ha han. Flott som han er håper jeg noen andre har fått glede av han. Vi viste jo vi tok en risk når vi gav han bort og organisasjonen var også med på det. De viste han kunne komme tilbake. Så skal det bli katt i huset her så for jeg stå for den, og det tror jeg ikke.

Så til Bonnie-ponnie!  Hun er blitt skikkelig husvarm. Nå har hun vist meg hvor sta hun kan være. Den for hun dra lenger bort med, her skal vi bli to. Dama her har egne meninger og greit nok, det skal hun få ha. Men noen regel skal vi ha. Hun vil ikke klippe klør noe mer. Det er noe hun har fått for seg nå. Det har ikke vært noe problem tidligere og jeg har aldri klippet feil. Når jeg bare forteller henne(les; holder henne bestemt)at dette skal vi bare gjøre, så går det fint. Siden Bonnie sover i senga mi, legger hun seg alltid på min plass og jeg må dytte henne vekk. Da legger hun seg under dyna helt inntil meg. At hun ikke omkommer av varme! Stadig noen sånne små ting som hun må teste meg med.

Gjenbruk er tingen nå og vi slenger oss på bølgen. Her har løpestrengen til Charlie blitt huskebane. Med en krok har Marius festet en huske til ungene. Og vips, dette var gøy. Huska går over dammen og det var skummelt, men veldig moro.

Bonnie er fortsatt snill og lydig. Hmmm, til en vis grad. Det er fugletid nå og de er spennende å jage.  DA er hun døv. Tenkte å prøve å trene henne med fløyte.  MEN ellers….en fryd å ha. Merker henne ikke inne og en propell og vimsi ute. Akkurat sånn en spaniel skal være. Nå har hun løsnet skikkelig og fått dilla på pipelekene. Springer rundt i hagen med yndlingen sin, slenger den i luften og fanger den igjen. Og hun har begynt å springe og leke med Aida og Herman. 

Hun er ei stor kosejente. Vil gjerne sitte på fanget og krøller seg sammen som en katt. Der kan hun sove lenge, altfor lenge.  Hun er tung, puh!  Hun elsker fortsatt blodspor og til torsdagen, hvis været er bra skal ei fra spanielklubben i Vestfold, legge spor og veilede oss litt i Siljan.  Det skal bli moro. Og hvis det blir kurs i juni, da er vi skikkelig i gang.

Så har jeg vært litt til og fra på jobb. Jeg har i mange mnd nå hatt litt problemer med spiserør og magen. I november var jeg til ultralyd og nå må jeg ta den forbanna slangen. Grrrrrr, jeg gruer meg veldig. Men hvis de kan finne ut om det er magekatar eller magesår, eller hva det er, så for det være. Håper bare de finner ut av det. Det er til tider vært veldig slitsomt nå. Men jeg trener fortsatt 2 ganger i uka og jobber fulle dager for det meste. Så nå setter jeg veldig pris på at helgene er fri, og jeg bare kan kose meg da.

Og så gikk jeg jo glipp av Kongsberg!  Det er jeg så lei meg for. Jeg gledet meg masse til å se mange av dere der. Ikke minst å vise Bonnie til dere. Bilen var pakket dagen før og ble bare pakket ut igjen. Så synd!!!! MEN  jeg fikk jo besøk av Tove og Barfi!! Det var moro, det. Og Barfi var så glad for å se meg igjen. Det varmet et gammelt hjerte.   Barfi og Bonnie hilste på hverandre i hagen, men stakkars Barfi skjønte ikke hvorfor de måtte springe hele tiden. Så noe lek ble det ikke mellom dem. Bonnie er grei med alle hunder. Uansett kjønn og alder så går det greit. Hun sier i fra på en ordentlig måte hvis hun ikke vil ha noe med dem. Ikke noe slossing eller biting. Bare et knurr og så går hun vekk. Eller hun inviterer til lek. Hun er fortsatt usikker på  nye hunder og da vil hun bare hilse og gå vekk. Når de har vært sammen litt lenger så kan hun går mere bort til dem. Men dette har også forandret seg. For hver dag så blir hun mere glad for å være sammen med andre hunder. Hun har begynt å skjønner mer av lek og moro. Tenk, i morgen(hmmm, i dag) har hun vært hos meg i 3 mnd.

Med denne lille oppdateringen fra oss, ønsker vi dere alle en fortsatt flott påske!

 

Litt fra den siste uka!

Forrige lørdag hadde Kirsti William. Da var det jo et flott vårvær. Vi tok oss da en tur på Mølen. Et sted mellom Helgeroa og Nevlunghavn. Kjent for stein, stein og stein.

Det var mange på tur den dagen og Bonnie måtte finne seg i å gå i bånd. Det er hun ikke veldig vant til når vi går på plasser det ikke er biler. Hun har ingen respekt for biler og jeg er redd hun kan finne på å gå rett ut i veien.

Mange store fine bølger den dagen. Moro å ta masse bilder av dem og se hva det blir av det. Vi hadde med mat (pannekaker) og kakao. Det smakte godt på tur.

Matvraket Bonnie vil gjerne ha litt av William. Men her må en passe vekta og hun får ikke noe. Stakkars liten….

På turen videre fikk jeg se denne bunkersen. Den var ikke lett å se, men den måtte jo sjekkes. William synes det var skummelt og moro. Historien fra krigen og plasse kanonene sto var ekstra spennende.

William er blitt så stor nå at det er på tide å lære han litt om beskjæring av frukttrærne. Han hjalp til hele søndagen med det.

Stor gutt som vet å se i kamera.  

Bonnie og Herman. Når jeg har med en sånn leke så har Bonnie begynt å leke. Eller det betyr hun skal ha den. Og ferdig med det. Herman er kjappere når jeg kaster, men hun er så frekk at hun tar den fra han etterpå. Vet ikke helt om det er en god egenskap.

Nydelig vårdager har det vært i Stavern de siste dagene når jeg har vært på jobb der. Hundene koser seg den siste måneden før båndtvangen kommer.

En liten tur til Stavern i dag. Bonnie slukker tørsten.

I morgen håper jeg været holder så jeg kan få lagt et par spor til Bonnie. Hun trenger å lære å ikke gå så fort. Og nå legge et spor med en vinkel. Det skal bli moro å se om hun tar den.

Ellers er dagene like hektiske og mye hund. Både med jobben og hjemme. Jeg har fått større stilling hos Herman og mammaen hans. Så nå blir det masse hund i jobben. Og jeg storkoser meg. Håper på å få gått et kantarellsøkkurs i Kongsberg til høsten igjen. For den dama jeg har nå kan virkelig bruke nesa. Dette blir gøy!!!!!!!!

 

Ønsker alle en fortsatt flott helg! Den er ikke helt over ennå.

Her er vi igjen!

Det har gått alt for lenge siden jeg har skrevet her.  Men  det er så mye som skjer i hverdagen nå.

Bonnie er fortsatt supersnill.  Flink, søt, rolig, lydig, myk og en skikkelig gla`jente.  Vi har kommet inn i vår hverdagsrutine. Og hjemmealene går såååå bra. Det takler hun fint. Når jeg skal dra på jobb,sitter hun forventningsfullt i gangen og ser på meg. Så sier jeg bare; nå skal du være hjemme. Da går hun inn på soverommet og legger seg i kurven sin.   Hun er en forsiktig og samtidig tøff jente.  Masse nytt for henne som kennelhund og hun tar alt på strak arm.  Nå har jeg begynt med klikkeren på henne.  Hun må jo lære basis som sitt og ligg. Hun er jo et matvrak og det kan være slitsomt noen ganger.

Bonnie er en klar sporhund. Så fort snøen forsvinner nå så kommer blodet ut av frysa. Da er det bare å prøve henne.  Hun har en onkel som er svensk og norsk viltsporchampion.  Så det ligger i genene.

Her er onkelen til Bonnie, Ursa Majors Super Mario eller Oskar til daglig.  De er jo like i utseende også.

På lørdag var jeg på utstilligen til Spaniel-klubben i Skien.  Det var en “merkelig” opplevelse. For det første så var det flere raser som er spaniel. Mange nyklipte cockere, engelske og amerikanske. Ikke i min smak.  Så kom det andre spanieler som jeg aldri har sett før. Ikke alle hunder er vakre. Det er helt sikkert. Men jeg skulle møte Bonnie sin oppdretter der og bli enig om avtalen vår om Bonnie.  Nå er det avgjort at Bonnie blir hos meg. Solveig er fornøyd og jeg er fornøyd.  Bonnie er bare happy-happy.

Solveig i ringen med Topper, en hanne hun har hentet i England. Skjønner ikke så mye, men han skal vist være veldig lovende. Tok cert og ble 2 hannhund. Hun hadde med seg 5 hunder og det var ikke tid til å snakke midt under utstillingen.

Mammaen til Bonnie, Ursa Majors Scarlett.  Bonnie fikk hilst på hele slekta og var bare lykkelig.  Og så fikk jeg møte Ylva igjen. Oppdretteren hennes stilte henne der. Det var moro å møte den glad jenta igjen. Hun kjente meg helt klart igjen.

Det er mye koseligere på lapphundutstilling. Det er mye mer konkurranse blandt spanielene.  Når jeg har vært på lapphundutstilling så er det mye mer prating og folk går mer rundt og prater med hverandre. HØRERE DERE??????? Jeg skal på lapphundutstilling igjen!!!!!!!

Så inni mellom jobbing noen kvelder i uka, jobbe med Bonnie, gå tur med Bonnie så har jeg begynt å trene på treningsstudio.  To ganger i uka, da er den ene dagen søndag, trener jeg.  Bytter litt på vilken dag det blir i uka etter hvordan jeg jobber med dama jeg er assistent for. På søndag trener jeg fast indoor med styrke på mage og rygg.  Det er 45 min. elipsmaskin før øvelser for mage og rygg. I uka har jeg mitt eget program for styrke på apparater. Også prøver jeg å ta timer med instruktør. Da er det masse forskjellig å ta som intervall-styrke og kondisjojn. Så nå er hverdagen min blitt hektisk og kveldene blir korte. Jeg er trøtt når klokken blir 2300. Noen ganger har jeg allerede sovnet på sofaen.

Med Bonnie trener jeg miljø og sosialisering.  Hun er jo ikke vant til mye så jeg tar henne stadig med på små turer på butikk, kjøpesenter eller til byen. Mye er skummelt, men nysgjerrigheten er for stor. Hun bare må bort å sjekke. Hun er også med på fredager til Hermann og mammaen hans. Dama jeg er assistent for.  Hun vil fortsatt ikke leke med andre hunder, men hun har begynt å springe med Aida og andre hunder. Men ikke for langt. Da snur hun og kommer tilbake for å sjekke om jeg er der ennå. Hos dyrlegen har vi vært på besøk 2 ganger. Bare for å sosialisere.  Hun sitter bare ved siden av meg. Og etterhvert legger hun seg. “ Dette var kjedelige greier”. Det er jeg sikker på at hun sier.

En ting som jeg har lært etter å bli mer kjent med Bonnie, spaniel er ikke så kloke som lappen. De er mere virrete, her kommer jeg, jeg er bare her lissom.  Det er jo en sjarm i det også.  Kan nok hende de blir mer kloke når de blir gamle, men virker ikke som de er så følsomme i sinnet som en lappe. IKKE for å si noe galt om Bonnie, men for å forklare dere litt av den forskjellen jeg har oppdaget nå. Jeg synes Bonnie er veldig søt når hun er litt vimsete.  Jeg kjenner meg litt igjen- hihi. Og jeg har oppdaget en stahet i henne. Den myyyyyke hunden jeg hentet som jeg synes litt synd på er STA.  Jeg har måttet vist henne hva som er min plass i sofaen og hva som er hennes. Og det med å flytte henne fysisk. Hun ville ikke flytte seg frivillig. Nå har hun skjønt at jeg mener det og flytter seg når jeg kommer for å sette meg.

Dette ble mye fram og tilbake, litt kaos i innlegget, men dere for være snill med meg. Jeg har hatt en time trening i dag, 3 timer bading med ungene i Langesund Badeland og tur med Bonnie etterpå. Nå er jeg trøtt og deilig sliten i kroppen.

Så mens jeg venter på våren….så for dere ha en flott uke.

 

 

 

 

Et spesielt innlegg.

En litt spesiell ferie ble det denne gangen.  Mamma døde forrige tirsdag og begravelsen var i dag. Vi fikk en fin avsluttning med mamma, Marius, Kirsti og jeg,  når hun sovnet inn, stille og rolig. Når det ble som det ble så var det helt greit med ferie.  Det har vært mye å ordne med.

Mamma fikk konstatert MS i 1968, så jeg har nok hatt en redusert mamma i hele min oppvekst. Mange minner har kommet opp nå som vi skulle snakke med presten. Hun har alltid vært en sta dame. Ville ikke sitte i rullestol før pappa døde. Hun gikk i mange år med veggene som støtte og etterpå så krabbet hun hjemme. I sin ungdom var hun en dame med masse energi. Skulle være med på alt. Da ble nok denne sykdommen en skikkelig nedtur. Men humøret hadde hun alltid. Uansett…..hun klaget aldri. Jeg husker når pappa sa nei, så gikk jeg til mamma. Og kom jeg hjem fra fest så satt hun alltid oppe og vi snakket litt før vi la oss.

Nå er en epoke i livet over. Nå er det bare å venne seg til at en ikke skal besøke mamma noe mer. Ikke betale regninger, passe på klær og gaver til resten av familien. Det er verre for hennes mor på 100 år. Hun skal vi besøke i morgen. Hun blir 101 år i mars og har nå overlevd 3 unger og har 3 igjen. Hun var så realist når hun fikk nyheten at det hun sa var;  å det var godt!  Det høres kanskje rart og brutalt ut, men vi må være realister midt oppe i dette.  Det var godt at mamma ikke ble liggende lenge. Hun døde fort når hun først ble skikkelig syk.  Det var jo bra hun fikk slippe og å kunne reise å møte pappa igjen.

PUHH……TAKK….nå fikk jeg ut dette!

Litt Bonnie må jeg bare ha med.  Vi hadde en playdate på tirsdag.  Denne kjekke herremannen heter Chico og er fra kennelen som jeg fikk Ylva fra. Eieren  har jeg blitt kjent med mellom jobben min. 

Bonnie passer på pinnen sin.

Kommer til deg nå jeg!

Chico fant seg en bedre pinne.

Chico, den fødte tilhenger.

Bonnie er rar….hun vil ikke leke med andre hunder. Hun vil bare gå for seg selv å snuse. Det må da være noe rart der. Og Chico satte hun kjappt på plass.  Han fikk ikke prøve seg på bakenden. Men han er jo bare snill og god og det satte ingen stopper for han.  Den nye sporten var å erte henne så grundig at hun fløy etter han i sinne. Og det elsket han.  Tydeligvis mye Bonnie må lære seg. Hun må lære at det skal være gøy å leke og å springe.  Er det ikke derfor hun er en “springer”?

På lørdag hilse Bonnie på Tara. Hun synes nok det lille vesenet var rart og brydde seg ikke om henne.  Hun er ikke blitt sjalu, så når Tara kom mot meg, hylende av glede så var det greit.

Ellers går det fortsatt strålende her. Hun er superlydig og kommer ved det minste lyd. Selv om det kommer andre hunder eller folk. Synes det er for godt til å være sant. Hun har jo ikke vist sitt sanne jeg ennå. Hun har ikke vært hos meg i 14 dager ennå. Så jeg er forberedt på at dette kan forandre seg. Hun har begynt å skrape på verandadøra når hun skal ut. Veldig praktisk.  Ellers er hun bare en drøm. 

Ønsker dere alle en skikkelig flott helg!

 

En liten oppdatering!

Her går det STRÅLENDE!!!!!!  Jeg er så glad for Bonnie har slått seg til ro.  Hun bare passer inn her nå.  Hjemmealene treningen går også supert.  Hun har vært alene i 2 timer nå og ikke en lyd. Hun er bare glad når jeg kommer tilbake.  Hun har skjønt når jeg skal dra uten henne og setter seg klar i kurven sin som jeg har satt klar i gangen. Og hun har blære som en elefant.  Hun vil ikke tisse etter vi har gått tur på ettermiddagen, før på morgenen etterpå.  Får ikke Bonnie til å tisse senere på kvelden.  Det kan jo ikke være bra å holde seg så lenge?  Hva sier dere som har tisper her?

Hun får ikke være i hele huset ennå.  Hun er en spaniel og en tygger hvis hun kjeder seg. Nå er stua avsperret når jeg ikke er hjemme. Barnegrind er satt opp.  Hun har tross alt kostet meg en dataledning. 

Den har jeg ikke fortalt om ennå.  Mandag satt jeg med dataen og leste avisene på morgene, les formiddagen, jeg har ferie.  Bonnie ligger på gulvet ved siden av meg og tygger på noe. Jeg trodde det var et bein helt til jeg så litt mer på henne.  Der lå hun så søtt og tygde på ladeledningen. Det er jammen i meg mye hun skal lære.

Sånn har vi det på kveldene nå. Jeg ser på TV eller sitter med dataen på fanget. Bonnie sover så godt ved siden av.  Hun vil fortsatt ikke gå  mange meterne fra meg.  Og hun er fortsatt veldig lydhør når jeg roper.  Problemet er bare at hun er så skjelden langt fra meg at jeg får ikke testet innkallingen så ofte.  Det er jo tidlig ennå, hun har nok ikke vist sitt sanne jeg ennå.

Jeg har oppdaget at dama her kan være sta.  Er det noe hun ikke vil så planter hun labbene godt i gulvet, å jeg må bære/dra henne. Hun skal lære at hvis det er noe hun må, så bare må hun.  Men det rare er at hun stikker ikke å gjemmer seg eller noe annet. Hun bare står der.  I og med Bonnie er helt “blank” så har vi begynt å lære sitt og ligg.  Her er vi på valpestadie. Så for vi se hva hun lærer etterhvert.

Bonnie har også testet dammen. En kveld vi var ute i hagen så gikk hun utpå isen og plopp….der gikk hun i gjennom.  Det var litt av et syn!!!!  Jeg måtte legge meg på kne og dra henne opp.  Hun padlet under isen for å holde seg oppe.  Og en annen ting…..jeg har fått en appoterende hund.  Nå går hun å bærer sokker rundt.  Jeg la sammen klær i kveld fra tørkestativet.  Sokkene fikk ikke ligge i fred. Så jeg la et putevar over bunken med sokker, men nei.  Hun tok putevaret og la vekk og grave fram sokkene igjen.  Hun vet hva hun vil……

Litt mørkt ble det før vi kom oss hjem fra tur i dag.  Himmelen var så flott.  I morgen blir det skogstur på dagen. Det er lenge siden.  Må benytte det flotte været og ferien.  Så til uka tror jeg at jeg legger et spor.  Så for vi se. Skal bli spennende.

Litt fra oss nå, det kommer nok mer. ;o)

BONNIE!

Får jeg presentere: Ursa Majors Say You Say Me, eller Bonnie som hun heter til vanlig. Nå har jeg endelig fått hentet henne!

Hun er en typisk “kennelhund”. Ikke fått oppleve så mye i sitt 15 mnd gamle liv.  Men, og det er et stort men her, hun tar alt på strak labb.  Hun er nysgjerrig og forsiktig. Ikke noe er skremmende eller skummelt. Selv om hun ikke er så mye sosialisert.  Jeg har nok tatt på meg en jobb der, men det er en gledelig  jobb. Når hun tar alt så fint. Det er jeg blitt imponert over.  Jeg viste alt dette når jeg bestemte meg for å ha henne på prøve.  I 2 mnd skal vi se om hun går seg til her. Og etter en  dag så tyder det på at dette kommer til å gå flott.  Hun har ikke møtt andre hunderaser før. Jo, en gang når jeg møtte henne første gang på Kongsberg. I dag har hun fått springe med tre forskjellige raser og hun er bare glad. 

  

Whippeten Aida, Collien Perny og Bonnie!

Lille Newfondlender-valpen Ylvis på 3 mnd var med.

Hallo, er du virkelig bare 3 mnd????

Bonnie roet seg i kurven sin ved siden av sengen min i natt.  Ikke en lyd….kanskje hun har fått sjokk, tenkte jeg når jeg våknet i dag. Men nei da, hun lå å logret når jeg ga en lyd fra meg.  Og hun sover lenge…når jeg er rolig er hun rolig.  I sofaen ligger hun rett ut.  Må vurdere en sofa til. Ikke lett å dytte på en hund som i utgangspunktet synes hun ligger veldig godt. Da blir hun sååååå tung.

Hun springer løs i hagen og som Ylva var, er hun stort sett lydig.  Når nesa bestemmer så blir det litt vanskligere. Hun bruker nesa med en enorm energi. Det skal bli gøy å prøve henne på spor. Og senere i vår skal jeg på kantarellsøk kurs med henne.

Min største utfordring sånn jeg ser det blir klipping. Men i og med jeg ikke skal ha henne på utstillig så gjøre det vel ikke noe om jeg skamklipper henne en gang eller to.  Og så er jeg så heldig å ha Heidi. Hun har klippet Cockere i mange år før.

Nå har det skjedd mye for Bonnie de siste to dagene. I morgen begynner hjemmealene trening og en stille dag. Da er det hverdagen som skal begynne. Men jeg har mammapermisjon. Og skal sitte rolig på dagtid og gjøre mer på ettermiddagen for at hun skal skjønne at sånn er det hos oss.

Dette var litt fra oss nå, det kommer mer……

Mye rart!

Nå er det såååå lenge siden jeg blogget sist.  Det har jo vært jul og nyttår siden sist.

Julen ble feiret med hele gjengen her, fra lille julaften til 1 juldag. Da flyttet Marius og familien hans inn hos Kirsti og var der hele tiden. Ny tradisjon i år var at vi samlet oss hos Marius og Marita på 1 dag til sen brunsj. Også hans kusiner og tante på fars siden.   Og 2 juldag jobbet jeg.   Masse gaver og god mat. Merker det på klærne.  Har måttet kjøpe ny overtrekksbukse og ny boblebukse. Ikke enkelt å være uten en hund så en kommer seg ut hver dag på tur.  Merker det legger seg rund magen nå.

Den 30 desember tenkte jeg ekstra mye på kull C. Charlie hadde blitt 4 år den dagen.

Nyttårsaften i år var en rolig kveld.  Veldig rart… Jobbet 1 nyttårsdag så det var ikke de helt store utskeielsen på selve aftenen. 

Stavern, når stormen Emil har reist videre.

Noen turer blir det, selv uten hund.  Jeg har jo Hermann med meg til Stavern en gang i uka og så har Tara vært hos meg.  Heidi og Aida er jo også faste turvenner.  Men det er ikke lett å finne steder å gå nå utover gatene når det blir så tidlig lyst.  Fikk forresten en genial gave av Kirsti til jul. En lommelykt som du holde som en flexiline og lyser ned samtidig som den lyser rett fram.  Den er fin i mørket nå.  Har ikke vært det beste været å ta bilder i og jeg har ikke vært flink til å ta bilder i det hele tatt den siste tiden.

Har også ommøblert i stua om dagen. Fikk et sykt innfall og begynte kl. 2000 en kveld. Spisestua er flyttet ut av stua og inn på en egen avdeling. Det ble så mye bedre plass nå.  Har skrudd ned hyller fra veggene og sparklet og malt over spiker/skruehullene. Nå har det meste kommet på plass igjen.  Moro med noe nytt!  Det som bør bli gjort neste gang er å male pipa.  Den er blitt stygg etter fyringen.

Bølgene er fortsatt store.

Etter mye regn og vind er det deilig å komme seg ut på skikkelige turer igjen.  Det har jeg fått til de siste to dagene.  Her har det vært fint/greit vær nå.  Når det har regnet sidelengs her har jeg utrolig nok savnet hund.  Alle sier “du skal være glad du ikke har hund nå”.  Er desverre ikke helt enig i den. Hadde gladelig gått tur i møkkaværet.  MEN nå er det bare en dag igjen så reiser jeg til Lillestrøm å henter Bonnie.  Solveig er så snill å møte meg på veien. Da slipper jeg unna 1 times kjøring.  Nå skal hun bare finne et sted i Lillestrøm hvor vi kan sitte ned å snakke før jeg overtar Bonnie.  Reiser kl. 0800 lørdag morgen!!!!!!!!!!!

Neste gang jeg blogger blir det en presentasjon av Bonnie!

HA EN SUPER HELG!!!!