Et spesielt innlegg.

En litt spesiell ferie ble det denne gangen.  Mamma døde forrige tirsdag og begravelsen var i dag. Vi fikk en fin avsluttning med mamma, Marius, Kirsti og jeg,  når hun sovnet inn, stille og rolig. Når det ble som det ble så var det helt greit med ferie.  Det har vært mye å ordne med.

Mamma fikk konstatert MS i 1968, så jeg har nok hatt en redusert mamma i hele min oppvekst. Mange minner har kommet opp nå som vi skulle snakke med presten. Hun har alltid vært en sta dame. Ville ikke sitte i rullestol før pappa døde. Hun gikk i mange år med veggene som støtte og etterpå så krabbet hun hjemme. I sin ungdom var hun en dame med masse energi. Skulle være med på alt. Da ble nok denne sykdommen en skikkelig nedtur. Men humøret hadde hun alltid. Uansett…..hun klaget aldri. Jeg husker når pappa sa nei, så gikk jeg til mamma. Og kom jeg hjem fra fest så satt hun alltid oppe og vi snakket litt før vi la oss.

Nå er en epoke i livet over. Nå er det bare å venne seg til at en ikke skal besøke mamma noe mer. Ikke betale regninger, passe på klær og gaver til resten av familien. Det er verre for hennes mor på 100 år. Hun skal vi besøke i morgen. Hun blir 101 år i mars og har nå overlevd 3 unger og har 3 igjen. Hun var så realist når hun fikk nyheten at det hun sa var;  å det var godt!  Det høres kanskje rart og brutalt ut, men vi må være realister midt oppe i dette.  Det var godt at mamma ikke ble liggende lenge. Hun døde fort når hun først ble skikkelig syk.  Det var jo bra hun fikk slippe og å kunne reise å møte pappa igjen.

PUHH……TAKK….nå fikk jeg ut dette!

Litt Bonnie må jeg bare ha med.  Vi hadde en playdate på tirsdag.  Denne kjekke herremannen heter Chico og er fra kennelen som jeg fikk Ylva fra. Eieren  har jeg blitt kjent med mellom jobben min. 

Bonnie passer på pinnen sin.

Kommer til deg nå jeg!

Chico fant seg en bedre pinne.

Chico, den fødte tilhenger.

Bonnie er rar….hun vil ikke leke med andre hunder. Hun vil bare gå for seg selv å snuse. Det må da være noe rart der. Og Chico satte hun kjappt på plass.  Han fikk ikke prøve seg på bakenden. Men han er jo bare snill og god og det satte ingen stopper for han.  Den nye sporten var å erte henne så grundig at hun fløy etter han i sinne. Og det elsket han.  Tydeligvis mye Bonnie må lære seg. Hun må lære at det skal være gøy å leke og å springe.  Er det ikke derfor hun er en “springer”?

På lørdag hilse Bonnie på Tara. Hun synes nok det lille vesenet var rart og brydde seg ikke om henne.  Hun er ikke blitt sjalu, så når Tara kom mot meg, hylende av glede så var det greit.

Ellers går det fortsatt strålende her. Hun er superlydig og kommer ved det minste lyd. Selv om det kommer andre hunder eller folk. Synes det er for godt til å være sant. Hun har jo ikke vist sitt sanne jeg ennå. Hun har ikke vært hos meg i 14 dager ennå. Så jeg er forberedt på at dette kan forandre seg. Hun har begynt å skrape på verandadøra når hun skal ut. Veldig praktisk.  Ellers er hun bare en drøm. 

Ønsker dere alle en skikkelig flott helg!

 

En liten oppdatering!

Her går det STRÅLENDE!!!!!!  Jeg er så glad for Bonnie har slått seg til ro.  Hun bare passer inn her nå.  Hjemmealene treningen går også supert.  Hun har vært alene i 2 timer nå og ikke en lyd. Hun er bare glad når jeg kommer tilbake.  Hun har skjønt når jeg skal dra uten henne og setter seg klar i kurven sin som jeg har satt klar i gangen. Og hun har blære som en elefant.  Hun vil ikke tisse etter vi har gått tur på ettermiddagen, før på morgenen etterpå.  Får ikke Bonnie til å tisse senere på kvelden.  Det kan jo ikke være bra å holde seg så lenge?  Hva sier dere som har tisper her?

Hun får ikke være i hele huset ennå.  Hun er en spaniel og en tygger hvis hun kjeder seg. Nå er stua avsperret når jeg ikke er hjemme. Barnegrind er satt opp.  Hun har tross alt kostet meg en dataledning. 

Den har jeg ikke fortalt om ennå.  Mandag satt jeg med dataen og leste avisene på morgene, les formiddagen, jeg har ferie.  Bonnie ligger på gulvet ved siden av meg og tygger på noe. Jeg trodde det var et bein helt til jeg så litt mer på henne.  Der lå hun så søtt og tygde på ladeledningen. Det er jammen i meg mye hun skal lære.

Sånn har vi det på kveldene nå. Jeg ser på TV eller sitter med dataen på fanget. Bonnie sover så godt ved siden av.  Hun vil fortsatt ikke gå  mange meterne fra meg.  Og hun er fortsatt veldig lydhør når jeg roper.  Problemet er bare at hun er så skjelden langt fra meg at jeg får ikke testet innkallingen så ofte.  Det er jo tidlig ennå, hun har nok ikke vist sitt sanne jeg ennå.

Jeg har oppdaget at dama her kan være sta.  Er det noe hun ikke vil så planter hun labbene godt i gulvet, å jeg må bære/dra henne. Hun skal lære at hvis det er noe hun må, så bare må hun.  Men det rare er at hun stikker ikke å gjemmer seg eller noe annet. Hun bare står der.  I og med Bonnie er helt “blank” så har vi begynt å lære sitt og ligg.  Her er vi på valpestadie. Så for vi se hva hun lærer etterhvert.

Bonnie har også testet dammen. En kveld vi var ute i hagen så gikk hun utpå isen og plopp….der gikk hun i gjennom.  Det var litt av et syn!!!!  Jeg måtte legge meg på kne og dra henne opp.  Hun padlet under isen for å holde seg oppe.  Og en annen ting…..jeg har fått en appoterende hund.  Nå går hun å bærer sokker rundt.  Jeg la sammen klær i kveld fra tørkestativet.  Sokkene fikk ikke ligge i fred. Så jeg la et putevar over bunken med sokker, men nei.  Hun tok putevaret og la vekk og grave fram sokkene igjen.  Hun vet hva hun vil……

Litt mørkt ble det før vi kom oss hjem fra tur i dag.  Himmelen var så flott.  I morgen blir det skogstur på dagen. Det er lenge siden.  Må benytte det flotte været og ferien.  Så til uka tror jeg at jeg legger et spor.  Så for vi se. Skal bli spennende.

Litt fra oss nå, det kommer nok mer. ;o)

BONNIE!

Får jeg presentere: Ursa Majors Say You Say Me, eller Bonnie som hun heter til vanlig. Nå har jeg endelig fått hentet henne!

Hun er en typisk “kennelhund”. Ikke fått oppleve så mye i sitt 15 mnd gamle liv.  Men, og det er et stort men her, hun tar alt på strak labb.  Hun er nysgjerrig og forsiktig. Ikke noe er skremmende eller skummelt. Selv om hun ikke er så mye sosialisert.  Jeg har nok tatt på meg en jobb der, men det er en gledelig  jobb. Når hun tar alt så fint. Det er jeg blitt imponert over.  Jeg viste alt dette når jeg bestemte meg for å ha henne på prøve.  I 2 mnd skal vi se om hun går seg til her. Og etter en  dag så tyder det på at dette kommer til å gå flott.  Hun har ikke møtt andre hunderaser før. Jo, en gang når jeg møtte henne første gang på Kongsberg. I dag har hun fått springe med tre forskjellige raser og hun er bare glad. 

  

Whippeten Aida, Collien Perny og Bonnie!

Lille Newfondlender-valpen Ylvis på 3 mnd var med.

Hallo, er du virkelig bare 3 mnd????

Bonnie roet seg i kurven sin ved siden av sengen min i natt.  Ikke en lyd….kanskje hun har fått sjokk, tenkte jeg når jeg våknet i dag. Men nei da, hun lå å logret når jeg ga en lyd fra meg.  Og hun sover lenge…når jeg er rolig er hun rolig.  I sofaen ligger hun rett ut.  Må vurdere en sofa til. Ikke lett å dytte på en hund som i utgangspunktet synes hun ligger veldig godt. Da blir hun sååååå tung.

Hun springer løs i hagen og som Ylva var, er hun stort sett lydig.  Når nesa bestemmer så blir det litt vanskligere. Hun bruker nesa med en enorm energi. Det skal bli gøy å prøve henne på spor. Og senere i vår skal jeg på kantarellsøk kurs med henne.

Min største utfordring sånn jeg ser det blir klipping. Men i og med jeg ikke skal ha henne på utstillig så gjøre det vel ikke noe om jeg skamklipper henne en gang eller to.  Og så er jeg så heldig å ha Heidi. Hun har klippet Cockere i mange år før.

Nå har det skjedd mye for Bonnie de siste to dagene. I morgen begynner hjemmealene trening og en stille dag. Da er det hverdagen som skal begynne. Men jeg har mammapermisjon. Og skal sitte rolig på dagtid og gjøre mer på ettermiddagen for at hun skal skjønne at sånn er det hos oss.

Dette var litt fra oss nå, det kommer mer……

Mye rart!

Nå er det såååå lenge siden jeg blogget sist.  Det har jo vært jul og nyttår siden sist.

Julen ble feiret med hele gjengen her, fra lille julaften til 1 juldag. Da flyttet Marius og familien hans inn hos Kirsti og var der hele tiden. Ny tradisjon i år var at vi samlet oss hos Marius og Marita på 1 dag til sen brunsj. Også hans kusiner og tante på fars siden.   Og 2 juldag jobbet jeg.   Masse gaver og god mat. Merker det på klærne.  Har måttet kjøpe ny overtrekksbukse og ny boblebukse. Ikke enkelt å være uten en hund så en kommer seg ut hver dag på tur.  Merker det legger seg rund magen nå.

Den 30 desember tenkte jeg ekstra mye på kull C. Charlie hadde blitt 4 år den dagen.

Nyttårsaften i år var en rolig kveld.  Veldig rart… Jobbet 1 nyttårsdag så det var ikke de helt store utskeielsen på selve aftenen. 

Stavern, når stormen Emil har reist videre.

Noen turer blir det, selv uten hund.  Jeg har jo Hermann med meg til Stavern en gang i uka og så har Tara vært hos meg.  Heidi og Aida er jo også faste turvenner.  Men det er ikke lett å finne steder å gå nå utover gatene når det blir så tidlig lyst.  Fikk forresten en genial gave av Kirsti til jul. En lommelykt som du holde som en flexiline og lyser ned samtidig som den lyser rett fram.  Den er fin i mørket nå.  Har ikke vært det beste været å ta bilder i og jeg har ikke vært flink til å ta bilder i det hele tatt den siste tiden.

Har også ommøblert i stua om dagen. Fikk et sykt innfall og begynte kl. 2000 en kveld. Spisestua er flyttet ut av stua og inn på en egen avdeling. Det ble så mye bedre plass nå.  Har skrudd ned hyller fra veggene og sparklet og malt over spiker/skruehullene. Nå har det meste kommet på plass igjen.  Moro med noe nytt!  Det som bør bli gjort neste gang er å male pipa.  Den er blitt stygg etter fyringen.

Bølgene er fortsatt store.

Etter mye regn og vind er det deilig å komme seg ut på skikkelige turer igjen.  Det har jeg fått til de siste to dagene.  Her har det vært fint/greit vær nå.  Når det har regnet sidelengs her har jeg utrolig nok savnet hund.  Alle sier “du skal være glad du ikke har hund nå”.  Er desverre ikke helt enig i den. Hadde gladelig gått tur i møkkaværet.  MEN nå er det bare en dag igjen så reiser jeg til Lillestrøm å henter Bonnie.  Solveig er så snill å møte meg på veien. Da slipper jeg unna 1 times kjøring.  Nå skal hun bare finne et sted i Lillestrøm hvor vi kan sitte ned å snakke før jeg overtar Bonnie.  Reiser kl. 0800 lørdag morgen!!!!!!!!!!!

Neste gang jeg blogger blir det en presentasjon av Bonnie!

HA EN SUPER HELG!!!!