Som flere av dere har fått med dere så har Ylva reist hjem til Lillesand igjen. Oppdrettene og jeg hadde jo en gjensidig avtale om prøvetid og de orket ikke mer uten “jenta” i huset. Savnet ble for stort og så kom dette med hjemmealene-problemet inn. Hun er nok ikke hunden som trives alene. Det slet jeg masse med og Ylva slet også med det. Så det er i grunn greit at det skjedde så tidlig. Jeg hadde jo ikke hatt hun mer enn i 14 dager.
Ylva tok oss med storm og reiste stille og rolig i sammen med sin “pappa” som kom og hentet henne. Hele familien forelsket seg i henne og de snakker stadig om henne. For meg var det en veldig ny rase, både av gemytt og utseende. Jeg har alltid vært mest sjarmert av hunder som er noen pelsdotter. Ylva har nok omvendt meg for med springeren så har jeg tenkt veldig fornuftig og tenkt mer på hva som passer meg og ikke så mye utseende. Og når halen bare går i ring av glede og de litt sørgmodige øynene ser på deg. Ja, da er det lett å falle.
Etter Ylva dro så fikk jeg en skikkelig nedtur. Charlie er mer i tankene mine enn på lenge. Og jeg er ikke ferdig med han. Tårene kommer stadig oftere og jeg tror jeg ikke er helt klar ennå for en ny hund. Ylva kom nok også litt for fort. Så hva som skjer nå? Ingen ting….. jeg skal ikke ha noen hund med det første. Ingen kan erstatte Charlie og jeg må vente til jeg får lagt han bak meg før jeg begynner på nytt. Og da tror jeg det blir en valp. Vet ikke, vet ikke om jeg bør si noe, for hver gang jeg gjør det så skjer det motsatt.
Så nå tar jeg en dag av gangen. Tara har vært her fra lørdag til i dag. En liten trøst, men ikke det sammen. Så hun fikk reise hjem til sin mamma igjen.
Hva mer kan jeg si…….
Ha en fortsatt flott høstuke, det er snart helg!
