Jeg er så treg….

skulle jo har blogget for lenge siden, men nå synes jeg det er så kjedelig å blogge.  Inne i en litt lei periode. Så her er det litt av hvert å ta igjen. Det verste er at jeg glemmer mye av det som jeg skulle ha skrevet om. Men jeg gjør et forsøk.  

Hils fort på *Emil*!  Han fikk Kirsti i bursdag-gave av oss, men orket ikke å starte med katt igjen så den ble levert tilbake. Vi fikk den fra en omplasseringsplass i Sandefjord og hun leverte den på døra til Kirsi på bursdagen.

Han er en flott kastrert hannkatt på 2 år.  Synd hun ikke ville ha han. Flott som han er håper jeg noen andre har fått glede av han. Vi viste jo vi tok en risk når vi gav han bort og organisasjonen var også med på det. De viste han kunne komme tilbake. Så skal det bli katt i huset her så for jeg stå for den, og det tror jeg ikke.

Så til Bonnie-ponnie!  Hun er blitt skikkelig husvarm. Nå har hun vist meg hvor sta hun kan være. Den for hun dra lenger bort med, her skal vi bli to. Dama her har egne meninger og greit nok, det skal hun få ha. Men noen regel skal vi ha. Hun vil ikke klippe klør noe mer. Det er noe hun har fått for seg nå. Det har ikke vært noe problem tidligere og jeg har aldri klippet feil. Når jeg bare forteller henne(les; holder henne bestemt)at dette skal vi bare gjøre, så går det fint. Siden Bonnie sover i senga mi, legger hun seg alltid på min plass og jeg må dytte henne vekk. Da legger hun seg under dyna helt inntil meg. At hun ikke omkommer av varme! Stadig noen sånne små ting som hun må teste meg med.

Gjenbruk er tingen nå og vi slenger oss på bølgen. Her har løpestrengen til Charlie blitt huskebane. Med en krok har Marius festet en huske til ungene. Og vips, dette var gøy. Huska går over dammen og det var skummelt, men veldig moro.

Bonnie er fortsatt snill og lydig. Hmmm, til en vis grad. Det er fugletid nå og de er spennende å jage.  DA er hun døv. Tenkte å prøve å trene henne med fløyte.  MEN ellers….en fryd å ha. Merker henne ikke inne og en propell og vimsi ute. Akkurat sånn en spaniel skal være. Nå har hun løsnet skikkelig og fått dilla på pipelekene. Springer rundt i hagen med yndlingen sin, slenger den i luften og fanger den igjen. Og hun har begynt å springe og leke med Aida og Herman. 

Hun er ei stor kosejente. Vil gjerne sitte på fanget og krøller seg sammen som en katt. Der kan hun sove lenge, altfor lenge.  Hun er tung, puh!  Hun elsker fortsatt blodspor og til torsdagen, hvis været er bra skal ei fra spanielklubben i Vestfold, legge spor og veilede oss litt i Siljan.  Det skal bli moro. Og hvis det blir kurs i juni, da er vi skikkelig i gang.

Så har jeg vært litt til og fra på jobb. Jeg har i mange mnd nå hatt litt problemer med spiserør og magen. I november var jeg til ultralyd og nå må jeg ta den forbanna slangen. Grrrrrr, jeg gruer meg veldig. Men hvis de kan finne ut om det er magekatar eller magesår, eller hva det er, så for det være. Håper bare de finner ut av det. Det er til tider vært veldig slitsomt nå. Men jeg trener fortsatt 2 ganger i uka og jobber fulle dager for det meste. Så nå setter jeg veldig pris på at helgene er fri, og jeg bare kan kose meg da.

Og så gikk jeg jo glipp av Kongsberg!  Det er jeg så lei meg for. Jeg gledet meg masse til å se mange av dere der. Ikke minst å vise Bonnie til dere. Bilen var pakket dagen før og ble bare pakket ut igjen. Så synd!!!! MEN  jeg fikk jo besøk av Tove og Barfi!! Det var moro, det. Og Barfi var så glad for å se meg igjen. Det varmet et gammelt hjerte.   Barfi og Bonnie hilste på hverandre i hagen, men stakkars Barfi skjønte ikke hvorfor de måtte springe hele tiden. Så noe lek ble det ikke mellom dem. Bonnie er grei med alle hunder. Uansett kjønn og alder så går det greit. Hun sier i fra på en ordentlig måte hvis hun ikke vil ha noe med dem. Ikke noe slossing eller biting. Bare et knurr og så går hun vekk. Eller hun inviterer til lek. Hun er fortsatt usikker på  nye hunder og da vil hun bare hilse og gå vekk. Når de har vært sammen litt lenger så kan hun går mere bort til dem. Men dette har også forandret seg. For hver dag så blir hun mere glad for å være sammen med andre hunder. Hun har begynt å skjønner mer av lek og moro. Tenk, i morgen(hmmm, i dag) har hun vært hos meg i 3 mnd.

Med denne lille oppdateringen fra oss, ønsker vi dere alle en fortsatt flott påske!