Et spesielt innlegg.

En litt spesiell ferie ble det denne gangen.  Mamma døde forrige tirsdag og begravelsen var i dag. Vi fikk en fin avsluttning med mamma, Marius, Kirsti og jeg,  når hun sovnet inn, stille og rolig. Når det ble som det ble så var det helt greit med ferie.  Det har vært mye å ordne med.

Mamma fikk konstatert MS i 1968, så jeg har nok hatt en redusert mamma i hele min oppvekst. Mange minner har kommet opp nå som vi skulle snakke med presten. Hun har alltid vært en sta dame. Ville ikke sitte i rullestol før pappa døde. Hun gikk i mange år med veggene som støtte og etterpå så krabbet hun hjemme. I sin ungdom var hun en dame med masse energi. Skulle være med på alt. Da ble nok denne sykdommen en skikkelig nedtur. Men humøret hadde hun alltid. Uansett…..hun klaget aldri. Jeg husker når pappa sa nei, så gikk jeg til mamma. Og kom jeg hjem fra fest så satt hun alltid oppe og vi snakket litt før vi la oss.

Nå er en epoke i livet over. Nå er det bare å venne seg til at en ikke skal besøke mamma noe mer. Ikke betale regninger, passe på klær og gaver til resten av familien. Det er verre for hennes mor på 100 år. Hun skal vi besøke i morgen. Hun blir 101 år i mars og har nå overlevd 3 unger og har 3 igjen. Hun var så realist når hun fikk nyheten at det hun sa var;  å det var godt!  Det høres kanskje rart og brutalt ut, men vi må være realister midt oppe i dette.  Det var godt at mamma ikke ble liggende lenge. Hun døde fort når hun først ble skikkelig syk.  Det var jo bra hun fikk slippe og å kunne reise å møte pappa igjen.

PUHH……TAKK….nå fikk jeg ut dette!

Litt Bonnie må jeg bare ha med.  Vi hadde en playdate på tirsdag.  Denne kjekke herremannen heter Chico og er fra kennelen som jeg fikk Ylva fra. Eieren  har jeg blitt kjent med mellom jobben min. 

Bonnie passer på pinnen sin.

Kommer til deg nå jeg!

Chico fant seg en bedre pinne.

Chico, den fødte tilhenger.

Bonnie er rar….hun vil ikke leke med andre hunder. Hun vil bare gå for seg selv å snuse. Det må da være noe rart der. Og Chico satte hun kjappt på plass.  Han fikk ikke prøve seg på bakenden. Men han er jo bare snill og god og det satte ingen stopper for han.  Den nye sporten var å erte henne så grundig at hun fløy etter han i sinne. Og det elsket han.  Tydeligvis mye Bonnie må lære seg. Hun må lære at det skal være gøy å leke og å springe.  Er det ikke derfor hun er en “springer”?

På lørdag hilse Bonnie på Tara. Hun synes nok det lille vesenet var rart og brydde seg ikke om henne.  Hun er ikke blitt sjalu, så når Tara kom mot meg, hylende av glede så var det greit.

Ellers går det fortsatt strålende her. Hun er superlydig og kommer ved det minste lyd. Selv om det kommer andre hunder eller folk. Synes det er for godt til å være sant. Hun har jo ikke vist sitt sanne jeg ennå. Hun har ikke vært hos meg i 14 dager ennå. Så jeg er forberedt på at dette kan forandre seg. Hun har begynt å skrape på verandadøra når hun skal ut. Veldig praktisk.  Ellers er hun bare en drøm. 

Ønsker dere alle en skikkelig flott helg!