Det har gått alt for lenge siden jeg har skrevet her. Men det er så mye som skjer i hverdagen nå.
Bonnie er fortsatt supersnill. Flink, søt, rolig, lydig, myk og en skikkelig gla`jente. Vi har kommet inn i vår hverdagsrutine. Og hjemmealene går såååå bra. Det takler hun fint. Når jeg skal dra på jobb,sitter hun forventningsfullt i gangen og ser på meg. Så sier jeg bare; nå skal du være hjemme. Da går hun inn på soverommet og legger seg i kurven sin. Hun er en forsiktig og samtidig tøff jente. Masse nytt for henne som kennelhund og hun tar alt på strak arm. Nå har jeg begynt med klikkeren på henne. Hun må jo lære basis som sitt og ligg. Hun er jo et matvrak og det kan være slitsomt noen ganger.
Bonnie er en klar sporhund. Så fort snøen forsvinner nå så kommer blodet ut av frysa. Da er det bare å prøve henne. Hun har en onkel som er svensk og norsk viltsporchampion. Så det ligger i genene.
Her er onkelen til Bonnie, Ursa Majors Super Mario eller Oskar til daglig. De er jo like i utseende også.
På lørdag var jeg på utstilligen til Spaniel-klubben i Skien. Det var en “merkelig” opplevelse. For det første så var det flere raser som er spaniel. Mange nyklipte cockere, engelske og amerikanske. Ikke i min smak. Så kom det andre spanieler som jeg aldri har sett før. Ikke alle hunder er vakre. Det er helt sikkert. Men jeg skulle møte Bonnie sin oppdretter der og bli enig om avtalen vår om Bonnie. Nå er det avgjort at Bonnie blir hos meg. Solveig er fornøyd og jeg er fornøyd. Bonnie er bare happy-happy.
Solveig i ringen med Topper, en hanne hun har hentet i England. Skjønner ikke så mye, men han skal vist være veldig lovende. Tok cert og ble 2 hannhund. Hun hadde med seg 5 hunder og det var ikke tid til å snakke midt under utstillingen.
Mammaen til Bonnie, Ursa Majors Scarlett. Bonnie fikk hilst på hele slekta og var bare lykkelig. Og så fikk jeg møte Ylva igjen. Oppdretteren hennes stilte henne der. Det var moro å møte den glad jenta igjen. Hun kjente meg helt klart igjen.
Det er mye koseligere på lapphundutstilling. Det er mye mer konkurranse blandt spanielene. Når jeg har vært på lapphundutstilling så er det mye mer prating og folk går mer rundt og prater med hverandre. HØRERE DERE??????? Jeg skal på lapphundutstilling igjen!!!!!!!
Så inni mellom jobbing noen kvelder i uka, jobbe med Bonnie, gå tur med Bonnie så har jeg begynt å trene på treningsstudio. To ganger i uka, da er den ene dagen søndag, trener jeg. Bytter litt på vilken dag det blir i uka etter hvordan jeg jobber med dama jeg er assistent for. På søndag trener jeg fast indoor med styrke på mage og rygg. Det er 45 min. elipsmaskin før øvelser for mage og rygg. I uka har jeg mitt eget program for styrke på apparater. Også prøver jeg å ta timer med instruktør. Da er det masse forskjellig å ta som intervall-styrke og kondisjojn. Så nå er hverdagen min blitt hektisk og kveldene blir korte. Jeg er trøtt når klokken blir 2300. Noen ganger har jeg allerede sovnet på sofaen.
Med Bonnie trener jeg miljø og sosialisering. Hun er jo ikke vant til mye så jeg tar henne stadig med på små turer på butikk, kjøpesenter eller til byen. Mye er skummelt, men nysgjerrigheten er for stor. Hun bare må bort å sjekke. Hun er også med på fredager til Hermann og mammaen hans. Dama jeg er assistent for. Hun vil fortsatt ikke leke med andre hunder, men hun har begynt å springe med Aida og andre hunder. Men ikke for langt. Da snur hun og kommer tilbake for å sjekke om jeg er der ennå. Hos dyrlegen har vi vært på besøk 2 ganger. Bare for å sosialisere. Hun sitter bare ved siden av meg. Og etterhvert legger hun seg. “ Dette var kjedelige greier”. Det er jeg sikker på at hun sier.
En ting som jeg har lært etter å bli mer kjent med Bonnie, spaniel er ikke så kloke som lappen. De er mere virrete, her kommer jeg, jeg er bare her lissom. Det er jo en sjarm i det også. Kan nok hende de blir mer kloke når de blir gamle, men virker ikke som de er så følsomme i sinnet som en lappe. IKKE for å si noe galt om Bonnie, men for å forklare dere litt av den forskjellen jeg har oppdaget nå. Jeg synes Bonnie er veldig søt når hun er litt vimsete. Jeg kjenner meg litt igjen- hihi. Og jeg har oppdaget en stahet i henne. Den myyyyyke hunden jeg hentet som jeg synes litt synd på er STA. Jeg har måttet vist henne hva som er min plass i sofaen og hva som er hennes. Og det med å flytte henne fysisk. Hun ville ikke flytte seg frivillig. Nå har hun skjønt at jeg mener det og flytter seg når jeg kommer for å sette meg.
Dette ble mye fram og tilbake, litt kaos i innlegget, men dere for være snill med meg. Jeg har hatt en time trening i dag, 3 timer bading med ungene i Langesund Badeland og tur med Bonnie etterpå. Nå er jeg trøtt og deilig sliten i kroppen.
Så mens jeg venter på våren….så for dere ha en flott uke.
