torsdag 19. januar 2012

Et spesielt innlegg.

En litt spesiell ferie ble det denne gangen.  Mamma døde forrige tirsdag og begravelsen var i dag. Vi fikk en fin avsluttning med mamma, Marius, Kirsti og jeg,  når hun sovnet inn, stille og rolig. Når det ble som det ble så var det helt greit med ferie.  Det har vært mye å ordne med.

Mamma fikk konstatert MS i 1968, så jeg har nok hatt en redusert mamma i hele min oppvekst. Mange minner har kommet opp nå som vi skulle snakke med presten. Hun har alltid vært en sta dame. Ville ikke sitte i rullestol før pappa døde. Hun gikk i mange år med veggene som støtte og etterpå så krabbet hun hjemme. I sin ungdom var hun en dame med masse energi. Skulle være med på alt. Da ble nok denne sykdommen en skikkelig nedtur. Men humøret hadde hun alltid. Uansett…..hun klaget aldri. Jeg husker når pappa sa nei, så gikk jeg til mamma. Og kom jeg hjem fra fest så satt hun alltid oppe og vi snakket litt før vi la oss.

Nå er en epoke i livet over. Nå er det bare å venne seg til at en ikke skal besøke mamma noe mer. Ikke betale regninger, passe på klær og gaver til resten av familien. Det er verre for hennes mor på 100 år. Hun skal vi besøke i morgen. Hun blir 101 år i mars og har nå overlevd 3 unger og har 3 igjen. Hun var så realist når hun fikk nyheten at det hun sa var;  å det var godt!  Det høres kanskje rart og brutalt ut, men vi må være realister midt oppe i dette.  Det var godt at mamma ikke ble liggende lenge. Hun døde fort når hun først ble skikkelig syk.  Det var jo bra hun fikk slippe og å kunne reise å møte pappa igjen.

PUHH……TAKK….nå fikk jeg ut dette!

004

Litt Bonnie må jeg bare ha med.  Vi hadde en playdate på tirsdag.  Denne kjekke herremannen heter Chico og er fra kennelen som jeg fikk Ylva fra. Eieren  har jeg blitt kjent med mellom jobben min. 

010

Bonnie passer på pinnen sin.

011

Kommer til deg nå jeg!

013

Chico fant seg en bedre pinne.

026

Chico, den fødte tilhenger.

Bonnie er rar….hun vil ikke leke med andre hunder. Hun vil bare gå for seg selv å snuse. Det må da være noe rart der. Og Chico satte hun kjappt på plass.  Han fikk ikke prøve seg på bakenden. Men han er jo bare snill og god og det satte ingen stopper for han.  Den nye sporten var å erte henne så grundig at hun fløy etter han i sinne. Og det elsket han.  Tydeligvis mye Bonnie må lære seg. Hun må lære at det skal være gøy å leke og å springe.  Er det ikke derfor hun er en “springer”?

På lørdag hilse Bonnie på Tara. Hun synes nok det lille vesenet var rart og brydde seg ikke om henne.  Hun er ikke blitt sjalu, så når Tara kom mot meg, hylende av glede så var det greit.

Ellers går det fortsatt strålende her. Hun er superlydig og kommer ved det minste lyd. Selv om det kommer andre hunder eller folk. Synes det er for godt til å være sant. Hun har jo ikke vist sitt sanne jeg ennå. Hun har ikke vært hos meg i 14 dager ennå. Så jeg er forberedt på at dette kan forandre seg. Hun har begynt å skrape på verandadøra når hun skal ut. Veldig praktisk.  Ellers er hun bare en drøm. 

Ønsker dere alle en skikkelig flott helg!

 

10 kommentarer:

  1. Kondolerer. Uansett hvor ventet det er, så er det trist og leit og vondt.

    SvarSlett
  2. Kondolerer. Tenker på deg og vet nok litt om hvordan du har det.

    Morsomt at det går så bra med Bonnie :-)Gleder meg til å treffe henne.

    SvarSlett
  3. Det var trist å høre om moren din Nina! Godt hun slapp å ligge lenge når det gikk mot slutten.

    Gøy å høre om Bonnie da:o)

    SvarSlett
  4. Kondolerer. Det har nok ikke vært bare enkelt å være Nina, selv om du er en realist. Stor klem.

    SvarSlett
  5. Vi har ingen å miste.
    Dette var trist å høre Nina. Kondolerer med mor.

    Så over til din nye hund. Det gleder meg å lese at dette går fint.
    Gratulerer med ny hunde:-)
    Håper jeg får lagt inn dette innlegget.
    Har prøvd flere ganger uten å få det til.
    Klem fra Siss.

    SvarSlett
  6. Det var trist å høre om mor din Nina, kondolerer! Alltid vondt å miste noen man er glad i. Det må være ekstra rart at moren hennes overlever sine egne barn. God klem. Det virker som det går supert med ny hund :)

    SvarSlett
  7. Det var trist, kondolerer. Vi er aldri hundre prosent forberedt på døden selv om vi så inderlig vil tro det. Tenker på deg.

    Kos deg med Bonnie !

    SvarSlett
  8. Kondolerer med mor. Uansett, så er det trist, vondt og vemodig, når begge foreldre er borte.

    Det må være en sterk mormor dere har.

    Bonnie blir din trofaste venn!
    Så fint å høre hvordan det går, og hun virker så god og søt.
    God klem fra meg!

    SvarSlett
  9. Huff, dette var trist å høre, Nina! Sender deg varme klemmer og er glad for å vite at Bonnie er sammen med deg og gjør hverdagen litt lysere og lettere!

    SvarSlett
  10. Kondolerer Nina. Trist når våre foreldere forlater oss. Plutselig er vi de eldste.

    Bonnie høres fantastisk ut! Ville kan også gå rundt å snuse, som om hun er veldig opptatt, bare for å følge med på hva som skjer. Så kan hun leke som bare det med andre som hun liker. Hun velger ut hundevennene sine. Kanskje er Bonnie også sånn?
    Det høres som det er veldig spennende å oppdage hvem den voksen hunden også er:o)

    SvarSlett