Valpen!

Dette er ikke om en valp som jeg skal ha, tror mange fikk litt sjokk nå. Må bare si det i først linje, at dette er ikke sånn. Dette handler om en valp på 3 mnd som forsvant fra sin eier i Vestmarka. Nitrogruppa, via facebook hjalp eieren med å ta telefoner og organiserte leting, så han slapp å gå å leite med telefonen på øra.  

Jeg fant denne gruppa da Trixie, valpen på 6 mnd var borte før jul.  Dette var på Veldre, et byggefelt/område ved Farriseidet, ved E18 mot Telemark. Da tok jeg meg noen turer, fantes ikke kjent, men fikk se nye steder i Larvik jeg aldri hadde vært før. Denne valpen ble funnet etter 10 dager med veldig kalde netter. Når jeg gikk på kveldene var det –18 grader.

Vel, det var ikke denne valpen jeg skulle skrive om. Nå gjaldt det en fox terrier på 3 mnd. Første uka gikk vi i Vestmarka, jeg var ikke med hver kveld, men når jeg kunne. Med hodelykt, lommelykt og Bonnie, gikk vi i svarte skauen sammen med ei annen fra Larvik. Jeg ante ikke hvor jeg var henn, satset på hun var kjent. MEN NEI!!!!!!!!!!!!!!!! Når jeg spurte Kari-Ann hva gjør du da, hvis du går deg bort?  Kaldt svarte hun meg; da ringer jeg 1881 og spør hvor jeg er!  Hahahahaha…..denne dama kan en lære litt av.

Så dro jeg ned i Vestmarka alene en kveld, det passet ikke for andre. Bonnie er med og i mørke hadde jeg ikke veldig kontroll på hva hun gjorde. Hun holder jeg jo rundt meg hele tiden så jeg var aldri redd for at hun forsvant. Men når vi kjørte videre mot Grinda, (et avfallsanlegg) og parkerte så jeg hun hadde spydd i buret sitt. Og yes, det luktet godt, IKKE!!!!! Hun har sansynligvis spist revebæsj eller noe. Det luktet møkk og så ut som møkk. Og hun spydde og hadde diare i flere dager etterpå.

Nå avsporet jeg litt, på Grinda ble vårt siste forsøk og håp om å finne valpen. Da var det gått nesten 14 dager. Vi håpet at hvis den hadde klart å komme seg dit, hadde den tilgang til både mat og ly. Vi fikk komme inn på Grinda en søndag, vi så spor og da ringte Nitrogruppa, ved eierkontakten til politiet. De lot oss gå inn. Da fikk vi se de store garasjene med matavfall. Og de var åpene. Det ble bestemt at vi skulle sitte på vakt der sent på kveldene får å se hva som gikk til disse matgarasjene. Vi la ut matstasjoner selv også, gikk laaaangt fra området, litt opp på en høyde får å ha oversikt. Der satt vi. To og to på vakt. Når jeg satt der så jeg bare katter.

Når det var gått litt over 14 dager siden valpen forsvant, fikk vi beskjed fra eier om han ønsket å avslutte organisert leting. Han takket og takket for all hjelp. Og at vi nå måtte være realistiske å tenke at den lille sikkert ikke levde lenge. Han har fortsatt et håp, kommer nok aldri til å få ro før han finner den. Selv om den er dø. Han leter for seg selv ennå. Jeg snakket med hans kjæreste på fredag og han er fortsatt ute inni mellom.  Det tror jeg flere av jentene er også. Vi ble en liten fin gjeng som lette her. 

Når en mister en hund sånn, blir all hjelp brukt. Også synske, dyretolk og FB-grupper. Og da kan faktisk ting ta litt “av”.  Det føler jeg vel at det gjorde her tilslutt. Noen mente vel at det aldri skulle sluttes å lete og noen er gode til å sitte hjemme på dataen og kritisere og fortelle andre hva en bør gjøre.  Vel, i denne gruppa som skal være en støtte for eierne, så er det eierene som bestemmer.  Her må vi respektere det de ønsker og mener. Andre meninger holder vi for oss selv.

For å stikke fingern i  jorda….selv om en har et håp, så var vel den valpen død etter første natta. Den hadde fulgt etter den andre voksene hunden i 2,2 mil!!!!!!!!  De spora hadde vi konstatert både med sporhund og eieren selv som følgte sporene. Så det ble målt opp. Det er mye for en 3 mnd gammel valp. Den  har sansynligvis sprengt seg og lagt seg ned. Der har den fryst i hel.

 

Alt dette har gjort at interessen for spor og da finne andre hunder har våknet. Spesialspor er noe jeg har begynt å lese og se mere på.  Det ser ut som en må til Sverige for å få noe form for kursing.  I Larvik er det jo ikke en gang sporkurser eller rundering. Bonnie var jo så flink når vi var å lete.  Hun fikk beskjed om å finne valpen og hun snuste og snuste. Stakkars, hun viste jo ikke hva hun skulle lete etter. Den ene dagen fant hun en måke som lå under snøen . Når hun da gravde opp noe som så ut som pels, fikk jeg grøssninger. Trodde et øyeblikk det kunne vært valpen. Så jeg får se hva jeg finner ut av, nå som det nærmer seg våren.

Snuppa mi, så glad og snill.  Hun kan en ha to av. Det er lite å skrive om henne jeg ikke har gjort før.  For meg er hun nå perfekt og da koser vi oss bare. Nå venter vi på snøen skal forsvinne og aktivitet nr 1, spor, kan begynne.

 

På besøk hos Grethe og Chico, han vasker ørene til Bonnie. Etter knurring som han elegant overhører gir hun seg og lar seg vaske. Ser litt ut som hun ønsker min hjelp.

 

Og i dag var vi med på ake/skidag for barna i nabolaget. Våre små skulle gå på ski og da måtte vi se på.  Bonnie fikk på seg hals, ser latterlig ut, men da slipper ørene å bli fulle av snøballer. Det var ikke så kaldt i dag, men vi ble sittende og stående lenge. Greit å slippe en frossen hund.

Ha en fin vinteruke!