Litt fra september.

Kantarellsøkkurs er moro. Det lærte jeg med Charlie og jeg bestemte meg når jeg fikk Bonnie at hun skulle få prøve det hun også.  Og i september var det noen som tok en tur til Kongsberg for å prøve.

Chico og Bonnie er sååå klare.

Det var 8 hunder med denne gangen. En dachs, en snauzer, en border collie, en australsk gjeterhund og 3 stk engelsk springere. To kom til og med fra Bergen for å gå på kurset.

Grete og jeg viste at hundene våre kunne bruke nesen, men skjønte dem hva kantarell var?  Jo da, det gikk fort. Flinke var dem, begge to.  Chico søker i store områder og trenger større plass enn Bonnie. Hun søker og søker. Og vis ikke jeg er kjapp nok til å følge med henne, så kommer hun med kantarellen i munnen til meg. Vi fikk oss en god latter da vi oppdaget det.

Border Collien var en import fra Australia. Og helt anneledes enn de vi har her.  Det fantes ikke noe stress i den. Og ett helt annet ansikt. Mye mer bred og bamsete i ansiktet. Og den hadde ikke gjeterhundinstinkter. Veldig fin og rolig.

Nå må vi bare trene inne på å markere funn.  Bonnie må skjønne å sitte, ikke ta soppen til meg. Så frysa har flere kantareller til trening.

Bonnie-ponnie trives med å springe i det fri. Det går endel utover båndgåingen.  Der er hun IKKE flink. Så når jeg går alene med henne så har vi både halsbånd og sele på. Litt trening og litt tur.  Springeren er utrolig vimsete og ivrig så dette kan ta tid. Ellers er hun perfekt.  

SÅÅÅÅÅÅÅ dro vi til Hallingdal!!!!!!!!!!!  Og gud så deilig!!!!!!  Nøve er jo verdens beste vertskap. Olabua var varm og god når vi kom.  Og vi kom jo rett til rallylydighetstrening. Linn og Nøve hadde laget bane og det var bare å slenge seg rundt.  Bonnie har ikke blitt trenet med før og kan bare sitt og ligg. Og noen ganger kan hun bli.  Dette er ikke noe jeg har prioritert.  Så dette ble en utfordring. Moro var det. Vi gikk banen 2 ganger og Bonnie hang med. Men det var det. Hun skjønte ikke noe og viste ikke hva “på plass” er. Tror vi holder oss til spor av forskjellige varianter. Nalle var flink med mammaen sin, kontakten og sitt, det satt. Selv om formen ikke var bra. Tussi fikk prøve seg også, kjempeflink hun også. Men dronningen av rallylydighet var Hedda. Den lille dachsen.Så spiste vi deilig lasagn med drikke. Og prater masse, mye å ta igjen når det er over et år siden sist. Altfor lenge.

Bonnie skjønte ikke hvorfor Nøve har fulgen i bur. Eller er det en fugl?

Så kom lørdagen og jeg sov lenge. Deilig å bare ta det med ro selv om en er på besøk. Det var den store turdagen, vi skulle bestige Hallingnatten.

Se så vakkert. Det var så flott å gå der. Bratt var det til tider for ei byjente som meg. Nøve hadde funnet en fin og variert sti. Vi gikk og gikk, jeg ble varmere og varmere. Og måtte bare få av meg noen klær. Jeg som er så redd for å fryse hadde jo kledd meg bra.

Bonnie koset seg masse, bare synd det var båndtvang på fjellet ennå. Men hun hadde langline så det gikk fint. Like greit egentlig. Når vi nærmet oss toppen så møtte vi på snøvær og veien ble glatt. Da snudde vi og det synes jeg var like greit. Ikke hadde vi fått sett noe fra toppen og jeg var møkksliten. Bare å innrømme det. En trener ikke mye på fjelltopper på treningsstudio. Tempo oppover var nok litt fort for meg. Nedover følte jeg at jeg danset. Unntagen ankelen min begynte å krangle.  Merket jeg ikke hadde tatt med meg støttebandasje. Vel, det var en fin tur og jeg vil gjerne ta den igjen, bare på sommeren. Da behøver vi ikke å tenke på snø.

Fotografen på jobb!

Når vi kom ned så smakte det med mat og kaffe. Vi skravlet litt med resten av gjengen før vi reiste hvert til vårt. Og da var både jeg og Bonnie våte og kalde. Deilig å komme hjem til Olabua og fyre i ovnen, legge bikkja under dyna og få av seg våte sokker. Jeg satt i nesten 1 time å bare så inne i flammene og sløvet. Tilslutt tenkte jeg at Nøve må jo tro jeg er rar som ikke kommer til henne. Jeg var jo tross alt på besøk. Men Nøve sløvet hun også og hadde akkurat den samme følsen som meg. Så ble det småmat og lefse til. Nydelig!!!!!! Det kan jeg spise neste gang jeg kommer også, Nøve.

Søndag ble det en lang morgen, deilig!  En liten tur rakk vi før Tussi skulle reise hjem. Hege kom mens vi var på tur. Hun er da så koselig så vi pratet nesten til jeg skulle dra. Men Nøve hadde jo lagt et blodspor til oss. Måtte jo se Bonnie i jobb. Jeg lærte av Nøve at Bonnie skulle få lenge line for å jobbe. Jeg har nok brukt for kort line på henne og nå jobbet hun sakte og nøye. Det var en fryd å se på. Jeg ble så stolt av lille-jenta mi. Dette varmer en mors hjerte. Så måtte vi dra. Marius hadde bursdag og jeg håpet på å rekke litt av bursdagen hans.  Når jeg reiser fra Nøve blir det alltid så travelt, vi skal lissom rekke så mye i siste liten.  Nøve, glemte å stjele de avleggerne.  Tar dem neste gang.

Nøve har skrevet så fint om denne helgen på bloggen sin her.

Når jeg kom hjem var jeg så deilig sliten. En vellykket helg var over. Og jeg håper jeg kan ta en tur en annen gang.

Tusen takk for en super helg, Nøve!!!!!  Kan ikke få sagt det mange nok ganger.  

Nå snuser jeg på å ta et sporkurs med Bonnie 20-21 oktober. Det er personspor, og det har vi ikke prøvd før. Kanskje det kan bli for mye forskjellig spor? Vet ikke helt hva jeg skal gjøre.  Får se hva som skjer.

Til neste gang……ha det fint, alle sammen!