Tara!

Fant ut jeg måtte skrive noen ord om Tara og at hun har vært på ferie her i 8 dager.  

Tara har ikke vært her siden sommeren i fjor.  Og Bonnie som er så usosial med andre hunder, synes det var kjedelig å dele meg med noen.  Hun er jo en skikkelig mammajente.  Selv om hun ikke viser det med å gjøre noe, så lyser det ut av øynene hennes.  Tara er pysete med større hunder og Bonnie er Bonnie. Dette ville bli 8 morsomme dager. 

Vi benyttet hver ettermiddag til å reise til kyststien for slipp nå før båndtvangen setter inn.  Og ja, de fant ut av hverandre.  Bonnie satt den første kvelden og glodde stygt på Tara. Dagen etter tror jeg hun gav opp.  Og når jeg kom hjem fra jobb kom begge glade å møtte meg.  Da fant også Tara ut at Bonnie ikke var så skummel.  Når de kom ut i hagen da og skulle tisse, begynte Tara og hoppe opp på Bonnie for å leke. Og Bonnie var med, i hverfall litt.  Og jeg var strålende fornøyd.  De fant ut det gikk fint å dele meg.  Jeg satt hver kveld med en hund delvis på fanget og sofaen og en i sofaen ved siden av meg med hode i fanget.  Dette har vært kos.  

Bonnie fant ut at hun ikke mistet status i hjemmet og da var hun fornøyd.  Tara spiste godt om kvelden. Frokost ville hun ikke ha. Tørrforet til Bonnie var ikke bra nok og jeg slet med å få henne til å drikke.  Helt til jeg fant ut at hun drakk om natta.  Og jeg fant ut mye disse dagene. Jeg er heldig som har Bonnie, hun kan jeg bare slippe ut i hagen, ut til bilen og sånt, Tara måtte ha bånd på hele tiden.  Det er veldig praktisk å ha en hund som Bonnie. Tara røytet når hun var her og ja, det er stor forskjell på de rasene. Jeg har helt glemt disse dottene.  Nå som Tara har reist hjem, savner jeg henne.  Det var skikkelig kos med to hunder disse dagene.  

Et veldig utydelig bilde av Bonnie, men måtte ha det med.  Midt i hoppet! 

Måtte bare ha med et par bilder av fuglehunden Bonnie.   Ikke ofte hun er så iherdig, det er spor som er hennes store glede her i livet.  Hun går spor etter katt, hare, rev, rådyr og ellers det meste.  Jeg gleder meg til snøen forsvinner så vi kan begynne med spor igjen.  Og nå er vi fler som vil komme sammen. Det skal bli fint. Da er det nye som legger spor, litt vanskeligere.

Snuppa mi, så glad og snill.  

Hverdagen er den samme her, ikke noe spesielt har hendt siden forrige innlegg. I hvertfall ikke noe jeg vil skrive om.   Jeg fikk med meg utstillingen i Sandefjord og NSKs utstilling på Stathelle.  Her følger vi med på onkelen til Bonnie, Oscar. De er jo så like at det er skummelt, både av utseende og væremåte. De mangler leke-genet begge to.  Begge har den gode lettstelte pelsen som ikke lager noe knuter. 

Ellers så har jeg sett på litt kurs i sommer i Sverige.  Forskjellige sporkurs som er både i helger og uker.  Tror ikke det blir noe i år, men jeg har veldig lyst til neste år.  Og til neste år blir det familieferie til Italia med hele gjengen. Grøss og gru!!!!!!!!!!!!!  Er ikke klar for den flyturen ennå.  Godt jeg har tid på meg. 

Til slutt må jeg bare si at jeg følger med alle bloggene selv om jeg ikke er god på kommentere.  Og jeg ser at det mange som leser her uten å kommentere.  FB har nok overtatt mye og det er vel litt enklere der også.  Men dette er jo litt kjekt å ha å gå tilbake til senere.  Jeg er innom Charlie sin blogg inn i mellom.  Det var en utrolig fin tid som jeg savner.  Rart hvordan det blir når en velger en annen rase. Merkelig hvordan folk oppfører seg.  Hundemiljøer er noe rart no.

I MORGEN ER DET MANDAG, JIPPI!!!!!!!!!!!!!

HA EN FIN UKE!  

 

 

 

Valpen!

Dette er ikke om en valp som jeg skal ha, tror mange fikk litt sjokk nå. Må bare si det i først linje, at dette er ikke sånn. Dette handler om en valp på 3 mnd som forsvant fra sin eier i Vestmarka. Nitrogruppa, via facebook hjalp eieren med å ta telefoner og organiserte leting, så han slapp å gå å leite med telefonen på øra.  

Jeg fant denne gruppa da Trixie, valpen på 6 mnd var borte før jul.  Dette var på Veldre, et byggefelt/område ved Farriseidet, ved E18 mot Telemark. Da tok jeg meg noen turer, fantes ikke kjent, men fikk se nye steder i Larvik jeg aldri hadde vært før. Denne valpen ble funnet etter 10 dager med veldig kalde netter. Når jeg gikk på kveldene var det –18 grader.

Vel, det var ikke denne valpen jeg skulle skrive om. Nå gjaldt det en fox terrier på 3 mnd. Første uka gikk vi i Vestmarka, jeg var ikke med hver kveld, men når jeg kunne. Med hodelykt, lommelykt og Bonnie, gikk vi i svarte skauen sammen med ei annen fra Larvik. Jeg ante ikke hvor jeg var henn, satset på hun var kjent. MEN NEI!!!!!!!!!!!!!!!! Når jeg spurte Kari-Ann hva gjør du da, hvis du går deg bort?  Kaldt svarte hun meg; da ringer jeg 1881 og spør hvor jeg er!  Hahahahaha…..denne dama kan en lære litt av.

Så dro jeg ned i Vestmarka alene en kveld, det passet ikke for andre. Bonnie er med og i mørke hadde jeg ikke veldig kontroll på hva hun gjorde. Hun holder jeg jo rundt meg hele tiden så jeg var aldri redd for at hun forsvant. Men når vi kjørte videre mot Grinda, (et avfallsanlegg) og parkerte så jeg hun hadde spydd i buret sitt. Og yes, det luktet godt, IKKE!!!!! Hun har sansynligvis spist revebæsj eller noe. Det luktet møkk og så ut som møkk. Og hun spydde og hadde diare i flere dager etterpå.

Nå avsporet jeg litt, på Grinda ble vårt siste forsøk og håp om å finne valpen. Da var det gått nesten 14 dager. Vi håpet at hvis den hadde klart å komme seg dit, hadde den tilgang til både mat og ly. Vi fikk komme inn på Grinda en søndag, vi så spor og da ringte Nitrogruppa, ved eierkontakten til politiet. De lot oss gå inn. Da fikk vi se de store garasjene med matavfall. Og de var åpene. Det ble bestemt at vi skulle sitte på vakt der sent på kveldene får å se hva som gikk til disse matgarasjene. Vi la ut matstasjoner selv også, gikk laaaangt fra området, litt opp på en høyde får å ha oversikt. Der satt vi. To og to på vakt. Når jeg satt der så jeg bare katter.

Når det var gått litt over 14 dager siden valpen forsvant, fikk vi beskjed fra eier om han ønsket å avslutte organisert leting. Han takket og takket for all hjelp. Og at vi nå måtte være realistiske å tenke at den lille sikkert ikke levde lenge. Han har fortsatt et håp, kommer nok aldri til å få ro før han finner den. Selv om den er dø. Han leter for seg selv ennå. Jeg snakket med hans kjæreste på fredag og han er fortsatt ute inni mellom.  Det tror jeg flere av jentene er også. Vi ble en liten fin gjeng som lette her. 

Når en mister en hund sånn, blir all hjelp brukt. Også synske, dyretolk og FB-grupper. Og da kan faktisk ting ta litt “av”.  Det føler jeg vel at det gjorde her tilslutt. Noen mente vel at det aldri skulle sluttes å lete og noen er gode til å sitte hjemme på dataen og kritisere og fortelle andre hva en bør gjøre.  Vel, i denne gruppa som skal være en støtte for eierne, så er det eierene som bestemmer.  Her må vi respektere det de ønsker og mener. Andre meninger holder vi for oss selv.

For å stikke fingern i  jorda….selv om en har et håp, så var vel den valpen død etter første natta. Den hadde fulgt etter den andre voksene hunden i 2,2 mil!!!!!!!!  De spora hadde vi konstatert både med sporhund og eieren selv som følgte sporene. Så det ble målt opp. Det er mye for en 3 mnd gammel valp. Den  har sansynligvis sprengt seg og lagt seg ned. Der har den fryst i hel.

 

Alt dette har gjort at interessen for spor og da finne andre hunder har våknet. Spesialspor er noe jeg har begynt å lese og se mere på.  Det ser ut som en må til Sverige for å få noe form for kursing.  I Larvik er det jo ikke en gang sporkurser eller rundering. Bonnie var jo så flink når vi var å lete.  Hun fikk beskjed om å finne valpen og hun snuste og snuste. Stakkars, hun viste jo ikke hva hun skulle lete etter. Den ene dagen fant hun en måke som lå under snøen . Når hun da gravde opp noe som så ut som pels, fikk jeg grøssninger. Trodde et øyeblikk det kunne vært valpen. Så jeg får se hva jeg finner ut av, nå som det nærmer seg våren.

Snuppa mi, så glad og snill.  Hun kan en ha to av. Det er lite å skrive om henne jeg ikke har gjort før.  For meg er hun nå perfekt og da koser vi oss bare. Nå venter vi på snøen skal forsvinne og aktivitet nr 1, spor, kan begynne.

 

På besøk hos Grethe og Chico, han vasker ørene til Bonnie. Etter knurring som han elegant overhører gir hun seg og lar seg vaske. Ser litt ut som hun ønsker min hjelp.

 

Og i dag var vi med på ake/skidag for barna i nabolaget. Våre små skulle gå på ski og da måtte vi se på.  Bonnie fikk på seg hals, ser latterlig ut, men da slipper ørene å bli fulle av snøballer. Det var ikke så kaldt i dag, men vi ble sittende og stående lenge. Greit å slippe en frossen hund.

Ha en fin vinteruke!

Tilbakeblikk og nytt år.

Litt oppsummering over hva som har skjedd i året som gikk. Synes dagene bare forsvinner og da er det greit å se litt hva som egentlig en har gjort.  Som de fleste går dagen med til jobb og faste rutiner. Men ofte skjer det litt mer som noen ganger en bare glemmer. Det er jo dumt når en blogger så sjeldent jeg gjør.

JANUAR: Stor glede, reiste og hentet Bonnie. Jeg fikk ei lita, forsiktig frøken fra Kongsvinger. Husker jeg var så spent på hvordan det ville bli å overta en unghund. Har jo bestandig hatt valper. Jeg tok 2 uker ferie i den sammenheng.  Det var vist like greit, for mamma døde samtidig. Og vips, så var hverdagen en helt annen. Dette er hendelser som stort sett fylte januar.

Første kvelden!

FEBRUAR: Kan ikke tenke på noe spesielt som skjedde da. Jo, var på utstilling med spanielklubben  i Skien. Og det ble avgjort at Bonnie ble hos meg. OG jeg begynte å trene!!!! Det er vel det som skjedde utenom alt annet med Bonnie.

MARS: Da fikk jeg endelig byttet inngangsdøra.  Jeg kjøpte en veldig lite brukt på finn.no og Marius hjalp meg. Så på et par timer en lørdag satte vi inn døra. Og jeg var veldig trist for jeg ikke kom på lapphundutstillingen i Kongsberg.

William var med og ryddet etterhvert som vi reiv.

APRIL: Dette var vel måneden som Grethe og jeg kjørte til feil fylke for å gå blodspor. Flaut! Hadde allerede testet hundene på blodspor og de er kjempeflinke. Så dette må vi bare gå videre med. Og det var da undersøkelsene mine begynte.

MAI: Dette var måneden Nøve planla blodsporhelg. Og som jeg gledet meg til å teste ut Bonnie med noen som var proffe. Ellers jobbet jeg mye fortsatt med Bonnie i miljøtrening og vanlige kommandoer. Og ikke minst, min egen trening.

JUNI: Dette var skuffelsens måned.  Bonnie fikk løpetid før tiden og bilen sang på siste verset. Helgen hos Nøve måtte avlyses.  Men bil må en ha og en ny ble kjøpt inn. Jeg fikk med meg litt av Sandefjord utstillingen, men ikke lapphunden. Det var få hunder påmeldt og de var ferdig innen jeg kom. Men en liten prat med 2 stk. Sidsel/Sissel fikk jeg med meg. Jeg skulle jo ha stilt Kaysa der for Kristin, men hun hadde løpetid.

 

Fiiiine Kaysa!

JULI: Ferietid og sverigetur. Jeg har vært på Ullared for første gang. Og det bør gå minst 1 år  i mellom hver gang. For du er rimelig lei av shopping når en har vært der. Senteret er så stort at de har røykerom.  Det er umulig å komme seg ut før du kommer til kassa. Og så har jeg vært på min første konsert. Stavernsfestivalen!  Kent og Sivert Høyem. Slett ikke dårlig til å være trege Nina.

AUGUST: Jeg fikk passe Chico ved to anledninger. Det var moro å ha to hunder, selv en hanne som veier nesten dobbelt av Bonnie. Det var også varmt på den tiden og Chico er en bade hund.  Bonnie er ei pyse. Men det hjalp å ha en annen hund som viste henne at dette er ikke farlig.

Bonnie vil ikke og prøver å klatre på meg. Chico kommer hjelpende til.

SEPTEMBER: Kantarellsøkkurs!  En morsom helg for både meg og Grethe. Begge hundene var med og vi storkoste oss. Bonnie fyller 2 år, og tenk hun har ikke vært hos meg i 1 år ennå. Ikke nok med det, siste helgen klaffet endelig alt så jeg fikk meg en tur til Nøve. Dette er faktisk høydepunkte for i år. Det er vel bare Gry som skjønner hva jeg mener når en “lander” litt når en kommer dit. Jeg skulle vært en tur til i høst, men det fikk jeg ikke til.

Meg og Bonnie med Bergheim i bakgrunn.

OKTOBER: Tempoet mitt i hverdagen har blitt satt ned nå og jeg jobber ikke like mye. Jeg trener bare en gang i uka.  Sånn har det vært en stund og ting har blitt mye bedre. Jeg har fått mye mer energi igjen.  Endelig fikk jeg byttet de to store stuevinduene mine. Jeg bestilte dem på nettet og fikk dem levert på døra. Marius og Bjørn kom en lørdag og hjalp meg å få dem inn. De var dritt-tunge. Unnskyld uttrykket!  Men det var de.

 

Sjekk sofaen min, det var litt av en jobb jeg hadde den kvelden.

NOVEMBER:  Ikke noe spesielt denne måneden. Vi slipper hundene på Kyststien og koser oss. Det er mye regn og ørene til Bonnie er støtt våte. Jeg bestemmer meg for å klippe henne på lengden. Stakkars!  Men slett ikke verst. Kan godt ha litt kortere ører, Bonnie. Nå håper jeg ikke oppdretter leser dette. Da får hun nok grøssninger, hihi.

Ei kjempeflink jente på innkalling.

DESEMBER:  Julen er i gang og det er jobbingen igjen.  Desember er litt mer masete enn andre månder. Jeg har ikke bakt et slag i år. Bare gjort det jeg må. Slappet av på fritiden. Når det var kaldt måtte jeg jo jage Bonnie ut. Hun vil ikke ut i regnevær eller når det er kaldt. Jeg blir jo lat av en sånn hund.

Nå er det nytt år og nye muligheter. I dag begynte vi dagen med en lang tur med Grethe og Chico.

Chico har vært skikkelig tilhenger i dag. Bonnie har hatt løpetiden i jula og det lukter vist godt der ennå.

Mamma, hjelp meg!  Det hjalp ikke med knurring eller glefsing. Han var der hele tiden.  Bonnie gav opp til slutt. Hun snuser og gjør sitt, han henger etter i bakenden hennes. Det var turen i nesten 2 timer i dag.

Hvis hun satte opp farta som kom hun litt unna. Chico er stor og tung og ikke så kjap.

Tunga på tørk og vill i blikket. Tror han sover godt nå. Men go er han uansett, til vanlig. Snill som dagen er lang.

Til slutt begynte han å hoppe på Bonnie og vi torte ikke mer. Jeg hadde pigger og det hadde ikke Grethe. Så jeg tok han i bånd. Han synes det var såååå dårlig gjort at Bonnie fikk springe løs. Dere ser jo den isete veien bak meg. Det er egentlig en trakor vei mellom to jordet. Det er glatt på tur nå. Derfor gikk vi på jordet og i skogen i Tjølling i dag.

Til slutt en liten “ting”,  i morgen er det 1 årsiden jeg hentet Bonnie. En liten merkedag.  

 

HA EN SUPER UKE, ALLE SAMMEN!